Fra februar 2027 vil produsenter ikke lenger kunne bringe batterier på over 2 kWh inn på EUs indre marked uten et digitalt produktpass. Dette har stått i forordning (EU) 2023/1542 siden august 2023 og har ikke blitt lempet siden den gang. De som fortsatt venter i 2026, venter på detaljer - ikke på prinsippet.
Hva som trer i kraft i februar 2027
Batteripasset er den første produktspesifikke implementeringen av et EU-omfattende DPP. Dette gjelder industribatterier, EV-batterier og LMT-batterier (Light Means of Transport - elsykler, elscootere, elmopeder) på henholdsvis 2 kWh eller mer. Fristen er 18. februar 2027. Gjelder for markedsføring, ikke bare salg til sluttbrukere.
Tilgang via en QR-kode eller andre databærere på batteriet. Tekniske krav fra artikkel 77: trykt eller inngravert, varig, lesbar gjennom produktets forventede levetid. Omdirigeringer via en leverandørs egen tjeneste er ikke en løsning - hvis leverandøren svikter, svikter også DPP.
Hvilke felt er fastsatt, hvilke er fortsatt uavklarte
Rammestrukturen er fastsatt i vedlegg XIII til forordningen. Per våren 2026 er følgende fastsatt:
- Generelle produktdata: produsent, merkenavn, batteritype, kjemisk system, nominell kapasitet, nominell spenning, vekt, dimensjoner
- Opprinnelse: produksjonsdato, produksjonssted, batch- eller serienummer
- Materialsammensetning med fokus på kobolt, bly, litium og nikkel, inkludert separat oppgitte andeler av resirkulert materiale
- Ytelses- og holdbarhetsdata: Ladningssykluser, kapasitetsforringelse, indre motstand, State of Health
- CO₂-fotavtrykk per kWh etter definert PEF-metode
- Retningslinjer for gjenvinning og demontering for sertifiserte avfallshåndterere
Gjennomføringsloven i henhold til artikkel 77, paragraf 10, presiserer datamodellen og den tekniske arkitekturen. Opprinnelig tidsplan: 18. august 2025. Nåværende status: Utkast til høring, endelig versjon ennå ikke publisert. Produsenter som venter på det «endelige formatet», må altså vente videre - mens fristen i 2027 ikke blir utsatt.
Det som også fortsatt er uavklart, er den nøyaktige fremstillingen av CO₂-fotavtrykket, terskelverdier for konfliktmineraler og tilgangsprosedyrene for markedstilsynsmyndigheter. Alt dette er forhold som vil bli konkretisert frem til ikrafttredelsen - men snarere i detaljene, ikke i prinsippet.
Due diligence: det skjulte tidspresset
Duediligence-pliktene i artikkel 48 til 53 (konfliktmineraler, menneskerettigheter, miljø langs forsyningskjeden) skulle opprinnelig gjelde fra 18. august 2025. Forordning (EU) 2025/1561 har utsatt ikrafttredelsen til 18. august 2027. Gode nyheter for overbelastede compliance-team. Dårlige nyheter for alle som har antatt at saken var avklart: Den kommer i full skala, bare senere.
I motsetning til selve Battery Passport er due diligence-data ikke automatisk en del av det offentlige DPP. De må imidlertid kunne dokumenteres overfor sertifiseringsorganer og på forespørsel fra markedstilsynet.
Fire tilgangsnivåer - hvem ser hva
Vedlegg XIII til batteriforordningen deler passdataene inn i fire datakategorier:
- Allmennheten - modellrelaterte grunnleggende data: sammensetning, kapasitet, CO₂-avtrykk, bruks-, sikkerhets- og gjenvinningsanvisninger.
- Personer med berettiget interesse - utdypende modelldata som detaljert materialsammensetning, reservedelsnumre samt demonterings- og sikkerhetsinformasjon (for eksempel for reparasjon, oppussing og gjenvinning).
- Notifiserte organer, markedstilsynsmyndigheter og Kommisjonen - testrapporter som dokumenterer samsvar med forordningen.
- Data om enkeltbatterier for personer med berettiget interesse - verdier for det konkrete batteriet: Ytelses- og holdbarhetsparametere, State-of-Health, status (original, gjenbrukt, viderebrukt, opparbeidet, avfall) og bruksdata.
I praksis betyr dette at den samme QR-koden gir forskjellige visninger, avhengig av hvem som skanner den. Dette implementeres vanligvis via API-nøkler eller signerte tokens - ikke via påloggingssider for sluttbrukere.
Hva du konkret bør gjøre i 2026
Det er tre fornuftige tiltak. Alle kan gjennomføres uavhengig av den endelige gjennomføringsloven.
For det første: Datarevisjon. Hvilke av feltene i vedlegg XIII har du allerede - bare spredt på ERP, PLM, ingeniørenes Excel-arkiver og PDF-datablad fra leverandører? Svaret er nesten aldri «ingen». Det er «70 prosent er der, bare i ti forskjellige systemer».
For det andre: Sikre oppstrøms dataflyt gjennom avtaler. Det er kun celleprodusentene som kjenner andelen resirkulert kobolt og nikkel. Du får ikke tak i disse dataene ved å spørre pent, men gjennom avtaler som forplikter leverandørene til å overføre definerte felt. Fristen frem til 2027 virker lang - men for forhandlinger om rammeavtaler med asiatiske celleprodusenter er den knapp.
For det tredje: Gjennomfør et pilotprosjekt med 5 til 10 modeller. Lag ekte DPP-er for noen virkelige batterimodeller. Strategi-PDF-filer og workshops avdekker først hull i datamodellen når du skal implementere den.
Konsekvenser ved manglende DPP
Batteriforordningen foreskriver sanksjoner, formulert som «effektive, forholdsmessige og avskrekkende». Det konkrete beløpet fastsettes av medlemsstatene. Mer relevant enn de enkelte bøtene er forbudet mot å bringe produktet i omsetning: Et parti som kontrolleres 19. februar 2027 og ikke har noen DPP, blir stående i tollfri lager. For EV-batterier dreier det seg om sekssifrede beløp per container.