Hos en batteriprodusent har det i flere måneder ligget en tabell med rundt 90 rader: én rad per opplysning som kan inngå i et batteripass, fra kjemisk sammensetning til helsetilstand. Til høyre for denne står en rødmarkert kolonne med overskriften «Obligatorisk i 2027?». Frem til i sommer var det ingen som kunne fylle den ut. Batteriforordningen oppgir innholdet, men ikke hvilke opplysninger som skal være på plass på fristdagen, og hvert team trakk sin egen grense mellom «frist i februar 2027» og «frist senere».
Siden 28. juli 2026 har vi fått svaret. EU-kommisjonen har publisert en veiledning, som fra og med 15. august 2026 foreligger i sin andre utgave, der alle de 71 opplysningene i passet er klassifisert etter batterikategori: obligatorisk, valgfritt, kun gjeldende i bestemte tilfeller eller ikke å fylle ut fra og med februar 2027. Denne artikkelen viser hva som må stå i passet 18. februar 2027, hva som uttrykkelig kan vente, og hva dette betyr for dine opplysninger.
Oppdatert 19. oktober 2026: Den andre utgaven av veiledningen fra 15. august 2026 fjerner de gjenvunne andelene av kobolt, litium, nikkel og bly fra referansedagslisten og daterer opplysningene om ansvarlig innkjøp til august 2027, og kommisjonens FAQ om batteripasset bekrefter at et annet selskap kan føre passet på dine vegne med en skriftlig fullmakt. Tallene og listene nedenfor er tilpasset i henhold til dette.
Et ærlig forbehold før vi går inn på tallene, for dokumentet selv understreker det: Det er en uforpliktende veiledning, ikke en lov. Den har tittelen «Digital Batteries Passport - data points by category» (på norsk: «Digitalt batteripass - opplysninger etter kategori»), skaper ingen nye forpliktelser og foregriper ikke Kommisjonens formelle standpunkt. Det er imidlertid det tydeligste signalet om hvordan Kommisjonen tolker sin egen forordning, og fortjener en nøye gjennomlesning.
De ærlige tallene
For et batteri til elektriske kjøretøy (EV) er nøyaktig 47 av de 71 opplysningene obligatoriske fra og med 18. februar 2027. For batterier til lette kjøretøy (LMT: elsykler, elscootere, elmopeder) er det 50. For industribatterier er det 32, hvorav størstedelen av de resterende kun gjelder i bestemte tilfeller.
Dette er mer enn den tolkningen av «en identifikator og noen få tekniske data» som mange hadde håpet på. Og det er fortsatt betydelig mindre enn det fullstendige bildet med rundt 90 attributter, siden unntakene er presist angitt.
Hva den obligatoriske kjernen inneholder på referansedatoen
Du trenger ikke å huske 71 linjer. Den obligatoriske kjernen er delt inn i fem grupper, og det meste av den beskriver hva batteriet er, ikke hvordan det ble produsert:
- Identitet og opprinnelse. Den entydige identifikasjonskoden, de ansvarlige for passet, navn, adresse og kontaktpunkt for produsenten, sted og dato for produksjon, batterikategori, vekt og kapasitet.
- Sammensetning og sikkerhet. Kjemiske stoffer, farlige stoffer utover kvikksølv, kadmium og bly, kritiske råvarer i mengder over 0,1 vektprosent, andelen fornybare materialer, egnet slukkemiddel.
- Ytelse og holdbarhet. Minimums-, nominell og maksimal spenning, opprinnelig ytelse og ytelsesgrenser, forventet levetid i sykluser inkludert referansetest, round-trip-virkningsgrad ved oppstart og ved halv sykluslevetid, indre motstand i celle og pakke, hviletemperaturområdet.
- Gjenbrukbarhet og dokumentasjon. Detaljert sammensetning ned til katode, anode og elektrolytt, komponentnumre og kilder til reservedeler, informasjon om demontering, sikkerhetstiltak, merkingskrav, EU-samsvarserklæring, informasjon om avfallsforebygging og testrapporter til myndighetene.
- De dynamiske verdiene. Batteriets status (original, omdisponert, gjenbrukt, gjenvunnet, avfall) og verdiene for helsetilstanden, som oppdateres gjennom batteriets levetid i stedet for å skrives inn én gang.
Hva som uttrykkelig ikke er påkrevd
Veiledningen angir hva som ikke må fylles ut eller vises i februar 2027, og hvert unntak har sin egen regel: en beregningsmetode, et format eller en dato.
- Erklæringen om CO₂-avtrykket og den tilhørende merkingen avventer Kommisjonens gjennomføringsrettsakt, som fastsetter beregning og format.
- De gjenvunne andelene av kobolt, litium, nikkel og bly avventer den delegerte rettsakten som fastsetter beregningsmetoden for disse.
- Opplysninger om ansvarlig innkjøp vil bli offentliggjort i august 2027, sammen med rapporten om aktsomhetsplikten som de er hentet fra.
- Bruksanvisningen er satt på vent inntil endringspakken «Omnibus IV» er vedtatt, der EU forenkler flere forskrifter samtidig.
- Rapporteringspliktene knyttet til aktsomhetspliktene i leverandørkjeden følger sin egen tidsplan og trer i kraft 18. august 2027, i henhold til forordning (EU) 2025/1561.
Rekkefølgen er den tiltenkte utformingen av en trinnvis forskrift. Den som etablerer et beregningssystem før lovgivningen om CO₂-fotavtrykk trer i kraft, investerer fortsatt for tidlig.
Fra én liste blir det tre
Det mer subtile funnet, og etter vår mening det viktigste for datamodeller: «Plikt» avhenger av batteriet.
Et EV-batteri rapporterer tilstanden til den sertifiserte energien. Et LMT-batteri rapporterer i stedet hele settet med helsetilstandsdata: gjenværende kapasitet, gjenværende ytelse, gjenværende rundturseffektivitet, utviklingen av selvutladning. Et industribatteri oppgir de fleste ytelsesverdiene bare «hvis relevant».
En enkelt, generell sjekkliste vil derfor ikke dekke behovene til noen av kategoriene: Enten tvinger den inn felter for elsykler i batterifeltene for elbiler, eller så glipper obligatoriske felter for elbiler gjennom. Kravet på referansedatoen består av tre lister, én for hver kolonne i kommisjonens veiledning, og datamodellen din må vite hvilken som gjelder. Stasjonære lagringssystemer regnes juridisk sett som industribatterier og følger listen for disse; siden det i tillegg stilles krav om sikkerhetsbevis og tilstandsdata i batteristyringssystemet for disse, fører vi dem opp med en egen sjekkliste for stasjonære lagringssystemer.
Ikke alle obligatoriske felt er offentlige
En annen nyanse som bør være klar før du utformer noe som helst:
Den obligatoriske listen og den offentlige listen er ikke den samme listen.
Verdiene for hvert enkelt batteri, altså helsetilstand, status og brukshistorikk, er obligatoriske, men forskriften forbeholder disse for lesere med berettiget interesse, for eksempel reparasjons- og gjenvinningsbedrifter. Testrapporter sendes utelukkende til notifiserte organer og markedstilsynet. Passet som en forbruker skanner, viser det offentlige nivået; resten må eksistere, være verifiserbart og beskyttet av tilgangskontroll.
Det ene feltet som kan bli personlig
Listen per referansedato offentliggjør produsentopplysningene: navn, registrert firmanavn, postadresse med et sentralt kontaktpunkt, valgfritt nettadresse og e-postadresse. For et foretak er dette opplysninger om en juridisk person og faller utenfor personvernforordningen (GDPR). De blir personlige i tre realistiske tilfeller: hos enkeltpersonforetak der firmanavnet er ens eget navn, ved et kontaktpunkt med en navngitt person og ved en personlig postkasse i e-postfeltet.
De samme opplysningene står uansett på batterietiketten. Passet gir flere fordeler: det er maskinlesbart, lett å finne og, så snart det er registrert, arkivert på en måte som sikrer at det ikke kan manipuleres i minst ti år. Arkiverte versjoner av et batteripass kan slettes så snart batteriet er resirkulert. En trykt etikett blekner; en signert versjon gjør ikke det, og våre er bevisst utformet slik at de ikke kan endres uten at det merkes.
Selve forskriften viser løsningen. Den krever et kontaktsted, ikke en kontaktperson, og feltene for nettside og e-post er valgfrie. Den beskyttelsen som virkelig fungerer, er å begrense opplysningene ved registrering: en funksjonsangivelse, en funksjonspostkasse som info@, og ikke mer.
Vi har utformet passskjemaet nøyaktig etter dette. De valgfrie kontaktopplysningene er egne felt, hver med sitt eget bevis per felt - den samme selektive offentliggjøringen med bevis som gjør at en berettiget leser selv kan kontrollere sin del - slik at hvert felt kan korrigeres eller fjernes for seg i en senere versjon, og innleggsinstruksjonene sier det tydelig: Funksjonsopplysninger, ikke personer. Når det gjelder det som er lovpålagt, bygger offentliggjøringen på en juridisk forpliktelse. For alt utover dette er det ærlige svaret enklere enn enhver slettingsmekanisme: Det som aldri havner i dataene, trenger aldri å slettes.
Hvor vi står
Dette er den delen hvor nøyaktighet var aller viktigst for oss. Vår mal for batteridata følger retningslinjene for hver enkelt opplysning, inkludert inndelingen etter kategori: Et felt som er obligatorisk for et elsykkelbatteri, pålegges ikke noe elbilbatteri, og feltene for CO₂-avtrykk og andel resirkulert materiale er der fra starten av, tomme og valgfrie, inntil lovgivningen trer i kraft. Når de fremtidige forskriftene trer i kraft, fyller du ut feltene som passet allerede har, og hver oppdatering er ganske enkelt en ny signert versjon av den forrige.
Veiledningen varsler også sin egen fremtid: Senere utgaver skal supplere definisjoner, måleenheter og formater. Vi følger med på dette og tilpasser oss så snart det foreligger. At reglene er lagret som data som plattformen håndhever, i stedet for å være fastlåst i skjemaet, gjør denne tilpasningen til en rutine i stedet for en ombygging.
Hva du bør gjøre i 2026
Tre trinn, i denne rekkefølgen.
For det første: Samle inn kjernen. De fleste obligatoriske opplysningene beskriver hva batteriet er: kjemisk sammensetning, spenning, vekt og informasjon om demontering.
Disse dataene finnes i dag, spredt over systemene dine og hos celleprodusentene dine.
For det andre: Sørg for å sikre leverandørdelen kontraktsmessig. Resultatene fra ytelsestestene, og senere utvinningsgradene, ligger hos celleprodusentene, og du får ikke tak i dem ved å spørre pent. Når det gjelder dataklausuler i innkjøpsavtaler, er fristen i 2027 ganske knapp.
For det tredje: Utelat det som kommisjonen selv har utelatt. CO₂-avtrykk, andel resirkulert materiale og ansvarlig innkjøp kommer med egne regler og egne frister. En datamodell med plass til dette mister ingenting ved å vente på faste regler.
Når det gjelder den bredere tidsplanen rundt fristen: vårt bidrag til ESPR-tidsplanen for 2027.
Alt som forordningen krever av batteriprodusenter, med tidsplan, roller, forpliktende datoer, offisielle kilder og en sjekkliste for hver batteritype, finnes i vårt oppslagsverk om det digitale produktpasset for batterier.
Spørsmål om dette innlegget
Endrer denne veiledningen lovens krav?
Nei, og det fremgår også tydelig av selve dokumentet. Det er en uforpliktende veiledning, som ikke skaper nye forpliktelser og ikke forhåndsbestemmer Kommisjonens offisielle holdning. Det dokumentet gjør, er å avklare et spørsmål som hvert utviklingsteam inntil da har måttet besvare på egen hånd, nemlig hvilke av de 71 opplysningene som skal være innlevert innen 18. februar 2027, og hvilke som må vente på sin egen forskrift. Les det som den klareste tolkningen av forordningen som finnes, ikke som selve forordningen.
Hvilke batterier krever pass, og hvilke gjør ikke det?
LMT-batterier (elsykler, elscootere, elmopeder), EV-batterier og industribatterier på over 2 kWh må ha passet fra og med 18. februar 2027. Enhetsbatterier og SLI-startbatterier trenger ikke noe slikt pass, men skal fra og med denne datoen også være merket med en QR-kode som fører til merking, samsvarserklæring og avfallsinformasjon. Kravene til merking og uttakbarhet gjelder også for disse gruppene, og SLI-batterier skal oppgi andelen resirkulert materiale, men uten pass.
Gjelder passplikten også for importører?
Ja. Det er knyttet til markedsføring, ikke til produksjon; den som fører et batteri fra et tredjeland inn i EU, må sørge for at passet foreligger og at opplysningene i det er korrekte. Enten leverer produsenten passet, eller så utarbeider du det selv og trenger produsentens opplysninger for dette. Med en skriftlig fullmakt kan også produsenten, en underleverandør eller en tjenesteleverandør føre passet på dine vegne; ansvaret ligger fortsatt hos deg som den økonomiske aktøren som bringer batteriet i omsetning. Dette er en klausul i innkjøpsavtalen, og klausuler tar måneder å utarbeide. Nettopp derfor starter arbeidet i 2026.
Må CO₂-fotavtrykket være oppført i passet på referansedatoen?
Nei. Veiledningen oppfører forklaringen om CO₂-fotavtrykket og den tilhørende merkingen blant opplysningene som ikke skal vises i begynnelsen, fordi det fortsatt mangler en rettsakt om beregning og format. Kravet innføres trinnvis - først forklaringen, deretter ytelsesklassen og til slutt en maksimumsverdi, hver gang 12 til 18 måneder etter den respektive lovgivningen. I batterimalen fra Transpareo er feltene der fra starten av, tomme og valgfrie; når metoden er fastsatt, fyller du ut feltene som passet allerede har, og publiserer en ny versjon. Mer om metodene i Carbon Footprint i DPP.
Hvem har tilgang til opplysningene om helsetilstanden?
Ikke allmennheten. Batteriforordningen graderer opplysningene. Modellopplysninger som sammensetning, kapasitet, sikkerhets- og gjenvinningsinformasjon er offentlige; demontering, detaljert sammensetning og reservedeler blir gitt til lesere med berettiget interesse, for eksempel reparasjons- og gjenvinningsbedrifter; Testrapporter sendes til myndigheter og notifiserte organer; og verdiene for hvert enkelt batteri, som helsetilstand og status, forblir igjen forbeholdt berettigede lesere. Den samme QR-koden viser en annen visning avhengig av leseren. Derfor er synligheten i Transpareo en egenskap ved hvert enkelt felt og ikke en innstilling på passet.
Må vi registrere passet i EU-registeret, og kan en tjenesteleverandør ta seg av dette?
Ja, og det gjør du selv. Registeret har vært i drift siden 20. juli 2026, i henhold til gjennomføringsforordningen (EU) 2026/1778, og kun den økonomiske aktøren som bringer batteriet i omsetning eller tar det i bruk, har lov til å registrere det. Registeret gir foreløpig ikke tjenesteleverandører tilgang. Registreringen skjer før produktet bringes i omsetning og gir et registreringsnummer; registeret lagrer identifikasjonsnumre og et fingeravtrykk, mens dataene forblir i passet. Transpareo har dataene som kreves for registreringen klare, fra produkt- og aktøridentifikasjon til status og nivå på passet, slik at registreringen forblir en rask prosess og ikke blir et prosjekt.
Hvor lenge må passet være gyldig?
Først når batteriet er resirkulert, opphører passet. For et elbilbatteri kan dette lett ta femten år, inkludert «Second Life»; forpliktelsen varer dermed lenger enn enhver avtale med en tjenesteleverandør. Spør enhver leverandør hva som skjer med passene dine etter at avtalen er sagt opp. Hos Transpareo forblir publiserte pass tilgjengelige via en permanent adresse, og vår sjekkliste for leverandører inneholder flere spørsmål det er verdt å stille.
Hva om en celleprodusent ikke oppgir andelen resirkulert materiale til oss?
Da har du et kontraktsproblem. Resultatene fra ytelsestestene ligger hos celleprodusentene, ofte spredt over flere land, og det samme gjelder de gjenvunne andelene av kobolt, litium, nikkel og bly som passet trenger så snart gjenvinningsplikten trer i kraft, tidligst 18. august 2028. Begge deler reguleres av dataklausuler i innkjøpsavtaler. Disse klausulene følger sin egen tidsplan, og derfor er en frist i februar 2027 for kort, selv om passene selv blir publisert på få minutter så snart opplysningene foreligger. Avtal klausulen om resirkulert materiale i samme runde, slik at den er på plass når denne plikten trer i kraft. Begynn med avtalene, og la passet følge etter. Når klausulen er avtalt, be om opplysningene direkte fra celleprodusenten via Transpareo Upstream , og han legger dem inn selv på mobilen uten å opprette en konto.
