Batteripass: Hva som blir obligatorisk fra februar 2027

Batteripass: Hva som blir obligatorisk fra februar 2027

EU-kommisjonen har for første gang offisielt klassifisert alle de 71 opplysningene i batteripasset: obligatoriske, valgfrie eller ikke fastsatt ennå. Det som kreves fra 18. februar 2027.

Hos en batteriprodusent har det i flere måneder ligget en tabell med rundt 90 rader: én rad for hver opplysning som et batteripass kan inneholde, fra kjemisk sammensetning til tilstand. Til høyre for denne står en rødmarkert kolonne med overskriften «Obligatorisk i 2027?». Frem til i sommer var det ingen som kunne fylle den ut. Batteriforordningen oppgir innholdet, men ikke hvilke opplysninger som skal være på plass på fristdagen, og hvert team trakk sin egen grense mellom «skal være på plass i februar 2027» og «skal være på plass senere».

Siden 28. juli 2026 har vi fått svaret. EU-kommisjonen har publisert en veiledning som klassifiserer alle de 71 opplysningene i passet etter batterikategori: obligatorisk, valgfritt, kun gjeldende i bestemte tilfeller eller ikke å fylle ut fra februar 2027. Denne artikkelen viser hva som må stå i passet 18. februar 2027, hva som uttrykkelig kan vente, og hva dette betyr for dine data.

Et ærlig forbehold før vi går inn på tallene, for dokumentet selv understreker det: Det er en uforpliktende veiledning, ikke en lov. Den har tittelen «Digital Batteries Passport - data points by category» (på norsk: «Digitalt batteripass - opplysninger etter kategori»), skaper ingen nye forpliktelser og foregriper ikke Kommisjonens formelle standpunkt. Det er imidlertid det tydeligste signalet om hvordan Kommisjonen tolker sin egen forordning, og fortjener en nøye gjennomlesning.

De ærlige tallene

For et batteri til elektriske kjøretøy (EV) er nøyaktig 51 av de 71 opplysningene obligatoriske per 18. februar 2027. For batterier til lette kjøretøy (LMT: elsykler, elscootere, elmopeder) er tallet 54. For industribatterier er det 36, hvorav størstedelen av resten kun gjelder i bestemte tilfeller.

Dette er mer enn den tolkningen av «en identifikator og noen få tekniske data» som mange hadde håpet på. Og det er fortsatt betydelig mindre enn det fullstendige bildet med rundt 90 attributter, ettersom unntakene er presist angitt.

Hva den obligatoriske kjernen inneholder på referansedatoen

Du trenger ikke å huske 71 linjer. Den obligatoriske kjernen er delt inn i seks grupper, og det meste av den beskriver hva batteriet er, ikke hvordan det ble produsert:

  • Identitet og opprinnelse. Den entydige identifikasjonskoden, de ansvarlige for passet, navn, adresse og kontaktpunkt for produsenten, sted og dato for produksjon, batterikategori, vekt, kapasitet.
  • Sammensetning og sikkerhet. Kjemisk sammensetning, farlige stoffer utover kvikksølv, kadmium og bly, kritiske råvarer over 0,1 vektprosent, egnet slukkemiddel.
  • Andel resirkulert materiale og fornybare materialer. Andelen gjenvunnet kobolt, litium, nikkel og bly samt andelen fornybare materialer. Disse opplysningene står på listen per referansedato, ikke på den senere listen.
  • Ytelse og holdbarhet. Minimums-, nominell og maksimal spenning, opprinnelig ytelse og ytelsesgrenser, forventet levetid i sykluser inkludert referansetest, round-trip-virkningsgrad ved oppstart og ved halv sykluslevetid, indre motstand i celle og pakke, hviletemperaturområdet.
  • Gjenbrukbarhet og dokumentasjon. Detaljert sammensetning ned til katode, anode og elektrolytt, komponentnumre og kilder til reservedeler, informasjon om demontering, sikkerhetstiltak, merkingskrav, EU-samsvarserklæring, informasjon om avfallsforebygging og testrapporter til myndighetene.
  • De dynamiske verdiene. Batteriets status (original, omdisponert, gjenbrukt, gjenvunnet, avfall) og verdiene for helsetilstanden, som oppdateres gjennom batteriets levetid i stedet for å skrives inn én gang.

Hva som uttrykkelig ikke er påkrevd

Veiledningen angir hva som ikke må fylles ut eller vises i februar 2027, og mønsteret er opplysende: Unntatt er nettopp det som metodikken ennå ikke er fastlagt for.

  • Erklæringen om CO₂-fotavtrykket og den tilhørende merkingen avventer Kommisjonens gjennomføringsrettsakt, som fastsetter beregning og format.
  • Opplysninger om ansvarlig innkjøp venter av samme grunn.
  • Bruksanvisningen er satt på vent inntil endringspakken «Omnibus IV» er vedtatt, der EU forenkler flere forskrifter samtidig.
  • Rapporteringspliktene knyttet til aktsomhetsplikten i leverandørkjeden følger sin egen tidsplan og trer i kraft 18. august 2027, i henhold til forordning (EU) 2025/1561.

Rekkefølgen er altså ikke et hull i håndhevelsen, men den tilsiktede formen på en trinnvis forordning. Den som etablerer et CO₂-beregningssystem før denne lovgivningen trer i kraft, investerer fortsatt for tidlig.

Fra én liste blir det tre

Det mer subtile funnet, og etter vår mening det viktigste for datamodeller: «Plikt» avhenger av batteriet.

Et EV-batteri rapporterer tilstanden til den sertifiserte energien. Et LMT-batteri rapporterer i stedet hele settet med helsetilstandsdata: gjenværende kapasitet, gjenværende ytelse, gjenværende rundturseffektivitet, utviklingen i selvutladningen. Et industribatteri oppgir de fleste ytelsesverdiene bare «hvis relevant».

En enkelt, generell sjekkliste gjør dermed ikke rettferdighet til noen av kategoriene: Enten påtvinger den elsykkelfelt på EV-batterier, eller så slipper obligatoriske EV-felt gjennom. Kravet til referansedatoen er ikke én liste, men tre, og datamodellen din må vite hvilken som gjelder.

Ikke alle obligatoriske felt er offentlige

En annen nyanse som bør være klar før du utformer noe som helst:

Den obligatoriske listen og den offentlige listen er ikke den samme listen.

Verdiene for hvert enkelt batteri, altså helsetilstand, status og brukshistorikk, er obligatoriske, men forskriften forbeholder dem for lesere med berettiget interesse, for eksempel reparasjons- og gjenvinningsbedrifter. Testrapporter sendes utelukkende til notifiserte organer og markedstilsynet. Passet som en forbruker skanner, viser det offentlige nivået; resten må eksistere, være verifiserbart og beskyttet av tilgangskontroll.

Det ene feltet som kan bli personlig

Listen per referansedato offentliggjør produsentopplysningene: navn, registrert firmanavn, postadresse med et sentralt kontaktpunkt, valgfritt nettadresse og e-postadresse. For et foretak er dette opplysninger om en juridisk person og faller utenfor personvernforordningen (GDPR). De blir personlige i tre realistiske tilfeller: hos enkeltpersonforetak der firmanavnet er ens eget navn, ved et kontaktpunkt med en navngitt person og ved en personlig postkasse i e-postfeltet.

De samme opplysningene står uansett på batterietiketten. Passet øker innsatsen: maskinlesbart, søkbart og, så snart det er registrert, arkivert på en måte som er sikret mot manipulering i minst ti år. En trykt etikett falmer; en signert versjon gjør ikke det, og våre er bevisst utformet slik at de ikke kan endres i det skjulte.

Selve forskriften viser løsningen. Den krever et kontaktsted, ikke en kontaktperson, og feltene for nettside og e-post er valgfrie. Den beskyttelsen som virkelig fungerer, er å begrense datainnsamlingen ved registrering: en funksjonsbeskrivelse, en funksjonspostkasse som info@, og ikke mer.

Vi har utformet passskjemaet nøyaktig etter dette. De valgfrie kontaktopplysningene er egne felt, hver med sitt eget bevis per felt - den samme selektive offentliggjøringen med bevis som gjør at en berettiget leser selv kan kontrollere sin del - slik at hvert felt kan korrigeres eller fjernes for seg i en senere versjon, og inntastingsanvisningene sier det tydelig: Funksjonsopplysninger, ikke personer. Når det gjelder det som er lovpålagt, bygger offentliggjøringen på en juridisk forpliktelse. For alt utover dette er det ærlige svaret enklere enn enhver slettingsmekanisme: Det som aldri havner i byteene, trenger aldri å slettes.

Hvor vi står

Dette er den delen der nøyaktighet var viktigst for oss. Vår mal for batteridata følger retningslinjene for hver opplysning, inkludert inndelingen etter kategori: Et felt som er obligatorisk for et elsykkelbatteri, pålegges ikke noe elbilbatteri, og feltene for CO₂-avtrykk er der fra starten av, tomme og valgfrie, inntil lovgivningen om dette trer i kraft. Når de senere forskriftene kommer, fyller du ut felter som passet allerede har, og hver oppdatering er ganske enkelt en ny signert versjon av den forrige.

Veiledningen varsler også om sin egen fremtid: Senere utgaver skal utfylle definisjoner, måleenheter og formater. Vi følger med på dette og tilpasser oss så snart det foreligger. At reglene er lagret som data som plattformen håndhever, i stedet for å være fastlåst i skjemaet, gjør denne tilpasningen til en rutine i stedet for en ombygging.

Hva du bør gjøre i 2026

Tre trinn, i denne rekkefølgen.

For det første: Samle inn kjernen. De fleste obligatoriske opplysningene beskriver hva batteriet er: kjemisk sammensetning, spenninger, masse, andel resirkulert materiale, informasjon om demontering.

Disse dataene finnes i dag, spredt over systemene dine og celleprodusentene dine.

For det andre: Sikre leverandørdelen kontraktsmessig. Gjenvinningsandelene og resultatene fra ytelsestestene ligger hos celleprodusentene, og du får dem ikke ved å spørre pent. For dataklausuler i innkjøpsavtaler er fristen i 2027 knapp.

For det tredje: Utelat det som Kommisjonen selv har utelatt. CO₂-fotavtrykk og ansvarlig innkjøp kommer, med egne forskrifter og egne frister. En datamodell med plass til dette taper ingenting ved å vente på faste regler.

Når det gjelder den bredere tidsplanen rundt fristen: vårt bidrag til ESPR-tidsplanen for 2027.

Alt det forordningen krever av batteriprodusenter, med tidsplan, roller, obligatoriske data, offisielle kilder og en sjekkliste for hver batteritype, finnes i vårt oppslagsverk om det digitale produktpasset for batterier.

Spørsmål om dette innlegget

Endrer denne veiledningen lovens krav?

Nei, og det fremgår også tydelig av selve dokumentet. Det er en uforpliktende veiledning, som ikke skaper nye forpliktelser og ikke forhåndsbestemmer Kommisjonens offisielle holdning. Det dokumentet gjør, er å avklare et spørsmål som hvert utviklingsteam inntil da har måttet besvare på egen hånd, nemlig hvilke av de 71 opplysningene som skal være innlevert innen 18. februar 2027, og hvilke som må vente på sin egen forskrift. Les det som den klareste tolkningen av forordningen som finnes, ikke som selve forordningen.

Hvilke batterier krever pass, og hvilke gjør ikke det?

LMT-batterier (elsykler, elscootere, elmopeder), EV-batterier og industribatterier på over 2 kWh må ha passet fra og med 18. februar 2027 (art. 77). Enhetsbatterier og SLI-startbatterier trenger ikke noe slikt pass, men skal fra og med denne datoen også være merket med en QR-kode som gir tilgang til merking, samsvarserklæring og avfallsinformasjon (art. 13, nr. 6). Kravene til merking og muligheten for å fjerne batteriet gjelder også for disse gruppene, og SLI-batterier skal oppgi andelen resirkulert materiale, men uten pass.

Gjelder passplikten også for importører?

Ja. Det avhenger av markedsføringen, ikke av produksjonen; den som importerer et batteri fra et tredjeland til EU, må sørge for at passet foreligger og at opplysningene i det er korrekte (art. 77, nr. 4). Enten leverer produsenten passet, eller så utarbeider du det selv og trenger opplysningene fra produsenten til dette. Dette er en klausul i innkjøpsavtalen, og slike klausuler tar måneder å utarbeide. Nettopp derfor starter arbeidet i 2026 og ikke i 2027.

Må CO₂-fotavtrykket være oppført i passet på referansedatoen?

Nei. Veiledningen angir at erklæringen om CO₂-fotavtrykket og den tilhørende merkingen er blant opplysningene som ikke skal vises i begynnelsen, fordi lovgivningen om beregning og format ennå ikke foreligger. Plikten innføres deretter trinnvis i henhold til artikkel 7 - først erklæringen, deretter ytelsesklassen og til slutt en grenseverdi, hver gang 12 til 18 måneder etter den respektive lovgivningen. I batterimalen fra Transpareo er feltene der fra starten av, tomme og valgfrie; når metoden er fastsatt, fyller du ut feltene som passet allerede har, og publiserer en ny versjon. Mer om metodene i «Carbon Footprint» i DPP.

Hvem har tilgang til opplysningene om helsetilstanden?

Ikke allmennheten. Vedlegg XIII graderer dataene. Modelldata som sammensetning, kapasitet, sikkerhets- og gjenvinningsinformasjon er offentlig tilgjengelig; demontering, detaljert sammensetning og reservedeler sendes til lesere med berettiget interesse, for eksempel reparasjons- og gjenvinningsbedrifter; Testrapporter sendes til myndigheter og notifiserte organer; og verdiene for hvert enkelt batteri, som helsetilstand og status, er igjen forbeholdt berettigede lesere. Den samme QR-koden viser forskjellige opplysninger avhengig av leseren. Derfor er synligheten i Transpareo en egenskap for hvert enkelt felt og ikke en innstilling på passet.

Må vi registrere passet i EU-registeret, og kan en tjenesteleverandør ta seg av dette?

Ja, og du gjør det selv. Registeret har vært i drift siden 20. juli 2026, i henhold til gjennomføringsforordning (EU) 2026/1778, og kun den økonomiske aktøren som bringer batteriet i omsetning eller tar det i bruk, har lov til å registrere det (art. 77 nr. 10); ingen tjenesteleverandør kan gjøre dette for deg. Registreringen skjer før produktet bringes i omsetning og gir et registreringsnummer; registeret lagrer identifikasjonsnumre og et fingeravtrykk, og dataene forblir i passet. Transpareo forbereder produktidentifikasjon, aktøridentifikasjon, passadresse og fingeravtrykk, slik at registreringen forblir en kort prosess og ikke blir et prosjekt.

Hvor lenge må passet være gyldig?

Først når batteriet er resirkulert, opphører passet (art. 77, nr. 8). For et elbilbatteri kan dette lett ta femten år, inkludert «Second Life»; plikten varer dermed lenger enn enhver avtale med en tjenesteleverandør. Spør hver leverandør hva som skjer med passene dine etter en oppsigelse. Hos Transpareo forblir publiserte pass tilgjengelige via en permanent adresse, og vår sjekkliste for leverandører nevner flere spørsmål det er verdt å stille.

Hva om en celleprodusent ikke oppgir andelen resirkulert materiale til oss?

Da har du et kontraktsproblem, ikke et dataproblem. De utvinnede andelene av kobolt, litium, nikkel og bly, samt resultatene fra ytelsestestene, ligger hos celleprodusentene - som ofte er spredt over flere land - og de blir utlevert gjennom dataklausuler i innkjøpskontrakter, ikke på vennlig forespørsel. Disse klausulene følger sin egen tidsplan, og derfor er en frist i februar 2027 for kort, selv om passet selv er utformet i dager. Begynn med kontraktene og la passet følge etter, ikke omvendt.

Oppdateringer når batterireglene endres

Vi følger med på Kommisjonens tilleggsbestemmelser og sender deg de relevante endringene til innboksen din en gang i måneden.