Digitalt produktpass (DPP): hva det er, hvem som trenger det, og fra når

Hos Transpareo har vi skrevet mye om detaljer og grunnleggende prinsipper ved det digitale produktpasset: hvordan opplysninger kan offentliggjøres uten å miste signaturen, hvorfor AAS kan danne grunnlaget for det digitale produktpasset, hvilke kommentarer vi har sendt inn til FNs transparensprotokoll, og hvorfor tre linjer i henhold til EN 18223 blir til tjue. Med vår testside kan hvem som helst sjekke et pass selv. Vi har imidlertid aldri forklart hva et DPP egentlig er og hva det er ment for. Det skal vi gjøre her.

Et digitalt produktpass (DPP) er et datasett om et produkt som hentes frem via en QR-kode eller et annet datamedium på produktet. Det beskriver hva produktet består av, hvor det kommer fra, hvordan det kan repareres og til slutt gjenvinnes. For et økende antall produkter som selges i EU, er det lovpålagt. Grunnlaget er EUs økodesignforordning; for batterier fastsetter batteriforordningen den første faste fristen, 18. februar 2027.

Tre eksempler gjør det konkret. Den som skanner koden på et elsykkelbatteri, ser kapasitet, cellekemi, andelen resirkulerte råvarer og hvordan batteriet skal returneres. Et reparasjonsverksted finner under den samme koden reservedelsnumrene og veiledningen for demontering. En markedstilsynsmyndighet får tilgang til testrapportene som bekrefter at batteriet oppfyller forskriftene. Én kode, tre lesere, og alle ser det som er ment for dem.

Transpareo er en plattform der bedrifter selv oppretter, oversetter og publiserer slike pass. Hvordan et ferdig pass ser ut, viser Transpareo Time Machine ved hjelp av et ekte eksempel, uten at du trenger å logge deg inn. Transpareo Time Machine er vår åpne kildekode-app for å lese produktpass, og den leser alle pass som følger standardene, også de som ikke ligger hos oss.

Hvordan et produktpass er oppbygd

Teknisk sett består passet av to deler: en nettadresse som tilhører nøyaktig ett produkt, og et strukturert datasett som denne adressen leverer. Strukturert betyr at hver opplysning står i et fastsatt felt med fastsatt betydning. Et menneske leser passet på telefonen. En programvare leser de samme opplysningene maskinelt, for eksempel sorteringsanlegget til et gjenvinningsfirma som behandler tusenvis av batterier hver dag.

Et pass tilhører en modell, et parti eller et enkelt eksemplar. Lovgivningen for hver produktgruppe fastsetter hvilket nivå som gjelder. Batterier til elektriske kjøretøy trenger ett pass per batteri, fordi tilstanden og bruken av hvert enkelt batteri er forskjellig. For mange forbruksvarer vil ett pass per modell være tilstrekkelig.

Tre egenskaper gjør det til et pass:

• Det er regulert. Hvilke felt det har, bestemmes av lovverket for den aktuelle produktgruppen, og betydningen av hvert felt er fastsatt.
• Det er inndelt i nivåer. Allmennheten ser en del, verksteder og gjenvinningsbedrifter med berettiget interesse ser mer, mens myndighetene ser det de trenger for sin kontroll.
• Den forblir tilgjengelig. Passet må være tilgjengelig i den foreskrevne perioden, selv om produsenten trekker seg ut av markedet eller går konkurs.

Formålet fremgår av selve forskriften. Produktene skal vare lenger, være enklere å reparere og lettere å gjenvinne, og den som skal vurdere dette, trenger pålitelige opplysninger. Passet knytter disse opplysningene til produktet: for kjøpere, verksteder, gjenvinningsbedrifter, forhandlere og myndigheter.

Under én enkelt kode får hver leser av et produkt de opplysningene som er ment for vedkommende.

Hvem trenger det

Plikten påligger det foretaket som bringer et produkt i omsetning i EU, det vil si som gjør det tilgjengelig på EU-markedet for første gang. Vanligvis er dette produsenten. Dersom produsenten er utenfor EU, har importøren ansvaret for at passet finnes og er korrekt. Forhandlere og nettmarkedsplasser gjør det tilgjengelig for sine kunder.

For bedrifter utenfor EU betyr dette: Den som leverer til EU, trenger passet, uansett hvor produktet er produsert. En sveitsisk produsent som selger til Tyskland, er like berørt som en fabrikk i Asia som leverer via en importør i Rotterdam. Hvor langt denne virkningen strekker seg utenfor EUs grenser, beskriver vår artikkel om Brussel-effekten.

Plikten er knyttet til markedsføring i EU, uansett hvor produktet er produsert.

Det juridiske grunnlaget er forordning (EU) 2024/1781, forordningen om miljøvennlig utforming av bærekraftige produkter, forkortet ESPR etter den engelske tittelen. Den trådte i kraft 18. juli 2024 og regulerer i artikkel 9 til 13 produktpasset, dets identifikasjonskoder og EU-registeret. I seg selv pålegger den ennå ikke noe produkt noen forpliktelser. Forpliktelsen oppstår ved en delegert rettsakt for en produktgruppe, som fastsetter hvilke opplysninger passet skal inneholde, hvem som har tilgang til dem og fra når det gjelder. Det skal gå minst 18 måneder mellom ikrafttredelsen av en slik rettsakt og dens anvendelse (art. 4 nr. 4).

Noen produktgrupper har passet nedfelt i sin egen lovgivning: batterier, byggevarer, vaskemidler og rengjøringsmidler samt leketøy. Unntatt fra ESPR er blant annet næringsmidler, fôr, legemidler, levende planter og dyr samt kjøretøy. Også der kan et pass være nyttig som frivillig informasjon, slik vi beskriver det for matvarer og legemidler.

Hvem som har hvilken rolle i hvilken bransje, har vi samlet for 14 bransjer fra de offisielle tekstene, hver med tidslinje og kilder, i bransjeoppslagsverket.

Fra når det blir obligatorisk

Det finnes foreløpig kun én fast frist for én produktgruppe, nemlig batterier. De øvrige datoene stammer fra lover som fastsetter passet til en senere dato, eller fra Kommisjonens arbeidsplan, som angir et veiledende år for hver gruppe.

• 20. juli 2026: EU-registeret er i drift. Gjennomføringsforordning (EU) 2026/1778 har vært i kraft siden 16. juli 2026, og registeret har vært i drift siden 20. juli 2026.
• 18. februar 2027, batterier. Batterier til elektriske kjøretøy, til lette transportmidler som elsykler og elscootere samt industribatterier på over 2 kWh må ha et pass så snart de bringes i omsetning i EU (forordning (EU) 2023/1542, art. 77). Det er datoen da batteriet kommer på markedet som teller. Et batteri produsert i 2026, som leveres i mars 2027, trenger et slikt pass.
• Slutten av 2026 til 2027: de første ESPR-rettsaktene. Kommisjonens arbeidsplan av 16. april 2025 forutsetter at jern og stål blir gjenstand for den første rettsakten, deretter aluminium, tekstiler og klær samt dekk i 2027. Med en frist på 18 måneder gjelder kravet for stål tidligst i 2028 og for tekstiler tidligst i 2029.
• Byggevarer. Byggevareforordningen (EU) 2024/3110 fastsetter kravet om pass. Datoen fremgår av den delegerte rettsakten, som Kommisjonen foreløpig planlegger for 2027.
• Elektronikk, ennå uten dato. Arbeidsplanen tilordner elektronikk to horisontale rettsakter: reparerbarhet, foreløpig 2027, samt andel av resirkulert materiale og resirkulerbarhet for elektrisk og elektronisk utstyr, foreløpig 2029.
• Møbler og madrasser følger ifølge arbeidsplanen i 2028 og 2029, med ikrafttredelse tidligst 18 måneder senere for hver av dem.
• 23. september 2029, vaskemidler og rengjøringsmidler. Den nye forordningen om vaskemidler innfører passet for disse produktene.
• 1. august 2030: leketøy. Den nye leketøyforordningen krever fra og med denne datoen et pass for hvert leketøy på EU-markedet.

Årene i arbeidsplanen er Kommisjonens planer og kan bli utsatt. Vi følger med på lovgivningsprosessen underveis og har sendt inn fire høringsuttalelser til Kommisjonen om utkastet til registerforordningen.

Det som er bindende, er det som står i en vedtatt lov; alle andre datoer er planer.

En sen dato er likevel en grunn til å begynne tidlig. Det meste av tiden går med til opplysningene som bare leverandørene dine kjenner til, klausulene du skriver inn i innkjøpsavtalene for dette formålet, og en ryddig organisering av stamdataene dine. Hvordan dette ser ut for batterier, fremgår av ESPR-tidsplanen for 2027.

Hva står det der?

Det nøyaktige innholdet fastsettes i lovgivningen for hver produktgruppe. ESPR angir i vedlegg III rammeverket som disse lovene bygger på, og i praksis går de samme temaene igjen:

• Identitet: den entydige produktkoden, modell, batch- eller serienummer, produsent og importør med deres identifikasjonskoder, produksjonssted og -dato.
• Sammensetning: materialer og bekymringsfulle stoffer; for batterier: cellekjemien og andelene av kobolt, litium, nikkel og bly, samt andelen resirkulert materiale.
• Miljøpåvirkning: CO₂-avtrykket eller andre nøkkeltall der lovgivningen krever det, beregnet etter en forhåndsbestemt metode.
• Bruk og reparasjon: bruks- og sikkerhetsanvisninger, reservedeler, veiledning for demontering, forventet levetid.
• Sluttfasen: hvordan produktet returneres, demonteres og gjenvinnes.
• Dokumentasjon: samsvarserklæring, testrapporter og sertifikater.

Batteripasset er det som er kommet lengst. Vedlegg XIII til batteriforordningen fastsetter feltene, og en veiledning fra Kommisjonen av 28. juli 2026 klassifiserer alle 71 datapunktene som obligatoriske, valgfrie, kun hvis relevant eller ikke nødvendig å oppgi ved oppstart. CO₂-fotavtrykket og opplysningene om ansvarlig råvareinnkjøp tilhører den siste gruppen, fordi lovgivningen om formatet for disse ennå ikke foreligger. Hvilke opplysninger som faktisk må fylles ut i februar 2027, fremgår av vår artikkel om obligatoriske opplysninger i batteripasset.

Ikke alle opplysningene er ment for alle lesere. I batteripasset får allmennheten se grunnleggende data om en modell: sammensetning, kapasitet, informasjon om bruk, sikkerhet og gjenvinning. Personer med berettiget interesse, for eksempel et verksted eller et gjenvinningsanlegg, ser i tillegg den detaljerte sammensetningen, reservedelsnumre og demonteringsinformasjon, samt tilstanden til det enkelte batteriet. Myndigheter, notifiserte organer og Kommisjonen mottar testrapportene.

Hvilken opplysning som hører til hvilket nivå, avgjøres av lovverket; plattformen må håndheve dette. I Transpareo er synligheten en egenskap ved hvert enkelt felt. Selv et beskyttet nivå har sin egen signatur og kan kontrolleres for seg, slik vårt bidrag om selektiv offentliggjøring viser.

Loven avgjør hvem som har tilgang til hva, og hvert trinn kan kontrolleres for seg.

Hvordan passet kommer til leseren

Veien fra produktet til passet består av tre elementer: et datamedium på produktet, en entydig identifikator og en adresse der passet ligger.

Databæreren er i de fleste tilfeller en QR-kode. Lovgivningen for en produktgruppe kan også tillate andre bærere, for eksempel en radiofrekvensbrikke, og den fastsetter om bæreren skal være på produktet, på emballasjen eller i følgedokumentene. For batterier krever artikkel 77 en trykt eller inngravert kode som forblir lesbar gjennom hele den forventede levetiden.

Identifikasjonskoden gjør produktet entydig. De harmoniserte standardene EN 18219 om identifikasjonskoder og EN 18220 om databærere er sitert i gjennomføringsbeslutning (EU) 2026/1736 og gir dermed en formodning om samsvar. De tillater flere identifikasjonssystemer. Det mest utbredte er GS1 Digital Link: Nummeret som allerede i dag finnes i strekkoden, blir en del av en nettadresse, om nødvendig supplert med batch- og serienummer. De som ikke har et slikt nummer, finner alternativene i vår artikkel om produkter uten GTIN.

Adressen avgjør hvor lenge den trykte koden fungerer. Ligger den på ditt eget domene, peker den i dag mot plattformen som leverer passet, og senere mot en annen, uten at en eneste etikett må skrives ut på nytt. Transpareo publiserer adressen på ditt domene, sammen med QR-koden. Hvorfor vi har valgt denne standarden, forklares i vår artikkel om GS1 Digital Link.

Hvis adressen ligger på ditt eget domene, vil den trykte koden fortsatt fungere selv etter et plattformbytte.

Det finnes ytterligere harmoniserte standarder for datautveksling, lagring, grensesnitt og datamodell (EN 18216, EN 18221, EN 18222 og EN 18223). Vi har sammenlignet plattformen vår klausul for klausul med disse standardene, allerede da de fortsatt var utkast, og har skrevet ned, standard for standard, hvordan vi implementerer hver enkelt av dem.

EU-registeret utfyller denne fremgangsmåten. Det fører en oversikt over hvilke pass som finnes, hvor de befinner seg og med hvilket fingeravtrykk; selve produktdataene forblir hos dere. Kun den virksomheten som bringer produktet i omsetning, har lov til å registrere det (ESPR art. 13 nr. 4 og 5, for batterier art. 77 nr. 10 i batteriforordningen). En tjenesteleverandør kan foreløpig ikke foreta registreringen på dine vegne, og grensesnittet som bedrifter skal bruke til å registrere passene sine, har Kommisjonen kunngjort, men ennå ikke beskrevet. Transpareo har klart det som kreves for registreringen: produktidentifikator, aktøridentifikator, passets adresse og dets fingeravtrykk. Detaljene finnes i vår analyse av registerforordningen.

Hvor lenge den må forbli tilgjengelig

En trykt kode forblir på produktet så lenge produktet har en levetid, for mange varer ti år eller mer. ESPR krever at passet forblir tilgjengelig i den perioden som er fastsatt i lovgivningen, også etter insolvens, avvikling eller virksomhetens uttreden fra EU. Registerforordningen oppbevarer registreringsdataene i ti år, med mindre lovgivningen for produktgruppen angir en annen periode. For batterier opphører passet ved gjenvinning (art. 77, nr. 8 i batteriforordningen).

Dette spørsmålet opptar oss mest, fordi en feil her først blir oppdaget flere år senere, når ingen lenger kan rette den opp. Derfor har vi utformet passet slik at det tåler oppsigelse, leverandørbytte og konkurs:

• Hver publiserte versjon er signert og lenket til den forrige. Hver nettleser verifiserer den mot en offentlig nøkkel, uten å spørre Transpareo. Vår verifiseringsside viser dette for hvert pass.
• Adressen ligger på ditt domene, og etter en oppsigelse forblir passet tilgjengelig via en permanent adresse.
• Så snart passene dine er registrert i EU-registeret, lagres hver versjon i ti år i et arkiv som ikke kan endres i etterkant.
• Dataene dine tilhører deg. Du kan eksportere hele beholdningen som en tabell, som et lenket datasett eller via programmeringsgrensesnittet.

Dette er mer arbeidskrevende å utvikle enn en produktside med en PDF ved siden av. For opplysninger som en myndighet fortsatt skal kunne stole på om åtte år, anser vi det som en nødvendig innsats. Hvordan signaturene fungerer og hva de beviser, forklares i vår artikkel om signaturer og sertifikater.

Et produktpass må vare lenger enn kontrakten med leverandøren som leverer det.

Hva driften koster

Kostnadene består av tre poster: engangsoppsett, den løpende avgiften for en plattform og det gjentakende arbeidet med dataene, altså datakvalitet, oversettelse, miljøregnskap og sertifikater. De fleste undervurderer den tredje posten, fordi den kommer tilbake hvert år.

Hos Transpareo er det ingen oppsettavgift, ingen rådgivningstimer og ingen avgift per skanning. Du betaler et fast månedlig beløp som avhenger av antall publiserte pass. Du kan legge inn så mange produkter, komponenter, bilder og dokumenter som du trenger. Oversettelse til 40 språk, inkludert alle de 24 offisielle språkene i EU, er inkludert i prisen. Beløpene i franc, euro og dollar finner du på prissiden, og før den første måneden kan du prøve tjenesten gratis, uten kredittkort.

Det som gjenstår, er ditt eget arbeid med dataene. Dette arbeidet kan ingen leverandør ta fra deg, og det sier vi helst med en gang. Det er imidlertid mer oversiktlig enn mange forventer, fordi et pass opprettes én gang per modell og gjenbrukes for hele partiet.

Det er en bakside ved regningen. Bøtene for manglende pass fastsettes av medlemsstatene, og forbudet mot å bringe varene i omsetning er som regel dyrere enn bøtene: En leveranse uten pass blir stående inntil passet er etterlevert og kontrollert. Sammenligningen finnes i «Hva DPP-plikten egentlig koster».

En leveranse som blir stående uten pass, koster mer enn selve passet.

Slik kommer du i gang

Fire trinn fører til det første publiserte passet, og ingen av dem er avhengig av en lovgivning som ennå mangler.

1. Gjør en oversikt. Hvilke opplysninger har du allerede, fordelt på ERP-systemet, tabeller og datablad fra leverandørene dine? Oftest er en stor del tilgjengelig, men spredt på mange steder. Vår veiledning for digitalisering av produktdata viser hvordan du kan samle dem.
2. Involver leverandørene. Opplysninger som andel resirkulert materiale eller råvarenes opprinnelse kjenner bare leverandørene dine. Fastsett i innkjøpsavtalene hvilke opplysninger de skal levere og i hvilken form.
3. Begynn med noen få modeller. Opprett et produktkort for fem til ti virkelige produkter. Hullene i datamodellen blir først synlige under implementeringen.
4. Vurder leverandøren. Vår sjekkliste for leverandører inneholder de 30 spørsmålene det lønner seg å stille før du velger en plattform, og den gjelder for alle leverandører, inkludert oss.

Dataene tar måneder å samle inn, mens lovkravet bare krever én frist; begynn med dataene.

For hver bransje med passplikt finner du i bransjehåndboken en sjekkliste over obligatoriske opplysninger som kan lastes ned - for batterier finnes det separate sjekklister for bilbatterier, industribatterier, lagringsbatterier, elsykkelbatterier og apparatbatterier. For de som helst vil ta en titt med en gang: Demokontoen er tilgjengelig uten registrering og viser en fullstendig konto fra begge sider.