Asset Administration Shell (AAS, internasjonalt standardisert som IEC 63278) er en av de viktigste industristandardene for data fra det siste tiåret. Den er utviklet av Industrial Digital Twin Association (IDTA) og støttet av ZVEI, VDMA og Bitkom, og løser en svært krevende utfordring på en god måte: Den gir et fysisk objekt en presis, maskinlesbar digital tvilling, organisert i delmodeller, hvor hver enkelt er en selvstendig, standardisert beskrivelse av et aspekt ved produktet. Dette er ikke en kritikk av AAS. AAS er utmerket, og denne artikkelen handler om hvor godt den samsvarer med noe som har oppstått parallelt.
Samme visjon, annet resultat
AAS og EUs digitale produktpass (DPP) forfølger den samme ideen: å strukturere produktdata, gjøre dem maskinlesbare og sikre at de er overførbare gjennom hele forsyningskjeden. De nærmer seg denne ideen fra forskjellige retninger, og de gir forskjellige resultater. Det interessante er hvor nærme de to faktisk ligger hverandre.
EU-kommisjonen har ikke behandlet AAS som en konkurrent. Den henviser aktivt til AAS-delmodeller som teknisk grunnlag for DPP-datastrukturer, særlig delmodellen «Digitalt typeskilt» og delmodellen «CO₂-fotavtrykk». Dette er et sterkt signal om hvilken retning tilnærmingen går.
Det digitale typeskiltet er allerede halvveis et pass
Se på hva delmodellen «Digitalt typeskilt» allerede inneholder: produsent- og produktbetegnelse, serienummer, produksjonsdato, varenummer, tekniske grunnleggende data, sertifiseringer og samsvarserklæringer. Denne listen kommer svært nær det minimumet som et DPP må oppgi. Den som har vedlikeholdt delmodellen «Digitalt typeskilt», har - uten å ha satt seg det som mål - allerede utført omtrent halvparten av arbeidet med et digitalt produktpass.
Det AAS ikke genererer på egen hånd
Her ligger det reelle gapet. Strukturerte delmodelldata er nødvendige for et DPP. Men de er ikke tilstrekkelige. AAS genererer ikke på egen hånd fire ting som EU-forordningen krever som offentliggjort resultat:
- en GS1 Digital Link, URI-standarden som DPP bruker som identifikatorgrensesnitt, slik at en skanning fører til riktig pass;
- en kryptografisk signatur, som en myndighet eller en kontrollør kan verifisere uavhengig, i stedet for å stole på at den er gyldig;
- en QR-kode-kanal på forbrukersiden, trykt på det fysiske produktet;
- emballasjemerkingen som emballasieforordningen PPWR vil kreve.
Kall disse fire elementene for det regulatoriske utdatasjiktet. De utgjør forskjellen mellom strukturerte bransjedata og et pass som en myndighet, en gjenvinningsaktør og en forbruker faktisk kan ta i bruk og utnytte.
Hvor Transpareo befinner seg: som utdatasjikt, ikke som en «tvilling»
Nettopp dette utdatasjiktet er Transpareo, og oppbygningen er fullstendig komplementær. AAS forblir den eneste kilden til sannheten. Data fra AAS-delmodeller strømmer via REST-API til Transpareo. Transpareo genererer derfra den EU-konforme DPP-en som resultat: signert, adressert via GS1 Digital Link, tilgjengelig via QR-kode og klar for registrering. Den signerte versjonshistorikken utgjør Transpareo Time Machine, et kryptografisk signert bevis på hver versjon som kan verifiseres i nettleseren, publisert som åpen kildekode under GPL v3, slik at verifiseringen ikke er avhengig av tillit til Transpareo.
Ingen ekstra system for datavedlikehold. Ingen parallell modell som må holdes synkronisert. Ingen dobbeltarbeid. Delmodellen din forblir der den er; passet genereres ut fra den.
Alt dette er allerede tilgjengelig i dag, uten å måtte vente på at kravet trer i kraft. Når DPP-kravet trer i kraft for ditt segment, gjenstår kun tilkoblingen til EU-registeret.
Broen er muligheten
Konvergensen mellom AAS og DPP er det som fortjener oppmerksomhet, og den er i gang akkurat nå, med EU som refererer til AAS-delmodeller som teknisk grunnlag. Broen fra en strukturert AAS-delmodell til en publisert, signert DPP med QR-kobling er en mulighet for AAS-fellesskapet, ikke et konkurrerende økosystem som ønsker å erstatte det. Den som ønsker å forstå hvorfor dette utgivelseslaget uansett bygger på åpen, oppløsbar semantikk, finner begrunnelsen i vårt innlegg om EN 18223.
Et seriøst spørsmål til alle som bruker AAS produktivt: Hvordan kobler deres AAS seg til, eller hvordan planlegger dere å koble den til, deres DPP-forpliktelser? Hvilke delmodeller forventer dere å kunne gjengi på en ryddig måte, og hvor ser dere grensesnittene? Vi vil heller høre hva dere mener om dette enn å bare anta det.