Det ligger to datablad på bordet ditt. Den ene leverandøren oppgir 5 kg CO₂ per stykk for sin komponent, den andre 3 kg for en tilsvarende komponent. Forskjellen ligger ikke i produktet. Den ligger i hvor den ene sluttet å telle: den ene ved fabrikkporten, den andre allerede ved råvaren.
Nettopp dette avgjør nesten alt når et CO₂-avtrykk skal inkluderes i det digitale produktpasset. Det finnes syv etablerte metoder som støttes av alle seriøse sertifiseringsorganer og bransjeorganisasjoner, og hvilken metode ESPR krever, avhenger av produktet. Denne artikkelen forklarer hvordan metodene skiller seg fra hverandre, hvilke du trenger for din produktgruppe og hva du bør be om allerede i dag.
Hvor langt skal man regne?
Et CO₂-regnskap er meningsløst uten å angi hvor ## langt man skalregne. Fagfolk kaller dette systemgrensen. «Produkt X har et fotavtrykk på 5 kg CO₂eq» er en påstand uten denne angivelsen.
Fem kilo, målt til hvor?
De tre etablerte grensene:
- Til fabrikkporten (cradle-to-gate) - fra utvinning av råvarer til produsentens fabrikkport. Transport til forhandleren, salg, bruk og avhending teller ikke med.
- Til kisten (cradle-to-grave) - fra vugge til kiste. Bruk og avhending regnes med.
- Til etterfølgende produkt (cradle-to-cradle) - til kisten pluss gjenbruk av materialet i neste produkt.
EU-batteriforordningen krever en vurdering av hele livssyklusen. ESPR vil antakelig, avhengig av produktkategori, omfatte hele livssyklusen (utkastet for tekstiler viser dette).
ISO 14040/14044: grunnrammen for enhver livssyklusvurdering
ISO 14040 og 14044 er standardene for livssyklusvurdering (engelsk: Life Cycle Assessment, LCA). De beskriver hvordan man utarbeider en livssyklusvurdering, men ikke hvilke regler som gjelder for et bestemt produkt.
Logikken:
- Måldefinisjon og systemgrense
- Materialbalanseregnskap (input-output-analyse: material- og energistrømmer)
- Konsekvensvurdering (omregning til CO₂-ekvivalenter, vannforbruk osv.)
- Evaluering og sensitivitetsanalyse
Beregnet av et akkreditert miljøvurderingskonsulentfirma koster en ISO-konform studie for et produkt vanligvis mellom 10 000 og 50 000 euro. Beregningen er gyldig i 3 til 5 år, deretter må den oppdateres.
PEF: EUs beregningsmetode
EU har utviklet sin egen beregningsmetode, Product Environmental Footprint (PEF), slik at alle bruker samme beregningsgrunnlag. PEF bygger på ISO 14040/44, men fastsetter mange avgjørelser:
- 16 påvirkningskategorier (ikke bare klima, men også vann, ressursforbruk, forsuring osv.)
- Definerte beregningsregler
- Standardverdier for manglende data
For mange produktkategorier finnes det i tillegg produktregler (PEFCR, Product Environmental Footprint Category Rules). De er «notene» for PEF: presiseringene for den respektive produktkategorien. Per 2026 finnes slike regler for lær, batterier, maling, melkeprodukter og noen flere; tekstiler og emballasje er under utvikling.
ESPR satser på PEF. Den som i dag bestiller en beregning av karbonavtrykket, bør spørre konsulentfirmaet om de leverer PEF-klar.
EPD: miljøerklæringen i byggebransjen
Miljøerklæringen (Environmental Product Declaration, EPD, ISO 14025) er den vanlige formen i byggebransjen. Også denne er en livssyklusvurdering, beregnet i henhold til EN 15804, standarden for byggevarer.
EPD-er utstedes av nasjonale programoperatører - i Tyskland for eksempel IBU, i Sveits KBOB. Per produkt koster en EPD omtrent det samme som en fullstendig PEF-studie, men infrastrukturen er mer etablert. Nesten alle produsenter av sement, stål og tre har allerede EPD-er.
Den nye forordningen om byggevarer (EU) 2024/3110 gjør imidlertid ikke EPD obligatorisk. Selve lovteksten tar utgangspunkt i de vesentlige miljøegenskapene i vedlegg II, som forklares og beregnes gjennom hele livssyklusen ved hjelp av programvare som Kommisjonen stiller til rådighet gratis (art. 15 nr. 2); EN 15804 nevnes kun i betraktningene, som kilde til karakteriseringsfaktorene for denne programvaren. For produsenter av byggematerialer betyr dette: EPD-en forsvinner ikke, men den er et datagrunnlag, ikke et krav.
I praksis frem til fabrikkporten: finne de store postene
Hvis du ikke sikter mot det fullstendige programmet, men beregner pragmatisk frem til fabrikkporten, krever dette betydelig mindre innsats. De store postene er for det meste de samme:
- Stål: ca. 1,85 kg CO2eq per kg (primærstål), 0,3 til 0,5 kg (elektrolysestål fra skrap)
- Aluminium: ca. 12 kg CO2eq per kg (primær), 0,5 kg (resirkulert)
- Sement: 0,8 kg CO₂-ekvivalenter per kg
- Bomull: 10 til 30 kg CO₂-ekvivalenter per kg tekstil, avhengig av opprinnelse og dyrking
- Polyester: 3,5 til 6 kg CO₂-ekvivalenter per kg
Disse verdiene stammer fra samlede databaser som ecoinvent. For en første beregning er det nok å multiplisere: materialvekter ganger CO₂-faktor fra databasen. Dette er ikke tilstrekkelig for obligatorisk rapportering, men det hjelper ved interne beslutninger.
Hvilke verdier må DPP-en vise?
Avhengig av produktkategori:
- Batterier: CO2-ekvivalenter per kWh batterikapasitet over hele livssyklusen
- Byggprodukter: de vesentlige miljøegenskapene i vedlegg II, angitt over hele livssyklusen
- Tekstiler (utkast): PEF-verdi per kilogram tekstilprodukt
Enheten er viktig. CO₂ per stykk er vanligvis ikke sammenlignbart, fordi produktstørrelsene varierer. Derfor beregnes det alltid ut fra en referanseenhet - kg, m², kWh.
Den vanligste feilen: å be om leverandørdata for sent
Miljøbalansen for et sluttprodukt består av 70 til 85 prosent utslipp fra leverandører. Hvis leverandøren din ikke har miljøbalansedata, har heller ikke sluttproduktet ditt det. Be dine 10 viktigste leverandører om utslippsdata for Scope 1 og Scope 2 nå, ikke seks måneder før ESPR-fristen.
Den typiske behandlingstiden frem til dataene er klare i en B2B-relasjon er 9 til 18 måneder.
De tre trinnene i Greenhouse Gas Protocol hjelper deg med å stille spørsmål:
- Scope 1 - egne utslipp (forbrenning på stedet)
- Scope 2 - innkjøpt energi (strøm, varme)
- Scope 3 - alt oppstrøms i forsyningskjeden (ofte 70 prosent eller mer av det totale fotavtrykket)
Leverandørene deres har som regel Scope 1 under kontroll, Scope 2 går greit. Scope 3 er det egentlige problemet - fordi deres Scope 3 er deres Scope 1+2. Dette forplanter seg oppover i kjeden.
Pragmatisk anbefaling
Når du nå vurderer hvilken metode du skal velge:
- Byggprodukter: kriteriene i vedlegg II via Kommisjonens programvare; en eksisterende EPD gir de fleste dataene for dette
- Batterier: PEF som arbeidshypotese, inntil rettsakten i henhold til artikkel 7 fastsetter metoden
- Tekstiler, elektronikk, møbler: PEF som arbeidshypotese, med tanke på den delegerte forordningen for din produktkategori
- Alt annet: ISO 14044 som grunnlag, og bytt til PEF eller EPD ved behov
Det du bør unngå: en egenutviklet metode som i etterkant ikke samsvarer med ESPR-formatet. Dette medfører dobbeltarbeid.
Hvilke CO₂-krav som gjelder for din produktgruppe, og fra når, finner du på din side i vår bransjehåndbok.
Spørsmål om dette innlegget
Hvilken metode krever ESPR for vårt produkt?
Det avhenger av produktgruppen, og i de fleste tilfeller er det den delegerte rettsakten for denne gruppen som avgjør dette. ESPR baserer seg på Product Environmental Footprint (PEF); PEF med kategorireglene for ditt produkt er derfor det sikreste utgangspunktet for tekstiler, elektronikk og møbler. Batterier følger sin egen rettsakt i henhold til artikkel 7 i batteriforordningen. Byggprodukter er unntaket, da forordning (EU) 2024/3110 bygger på de vesentlige miljøegenskapene i vedlegg II, beregnet med programvare som Kommisjonen stiller til rådighet gratis (art. 15 nr. 2).
Må CO₂-avtrykket være oppført i batteripasset i februar 2027?
Nei. Kommisjonens veiledning fra juli 2026 oppfører erklæringen om CO₂-avtrykk og den tilhørende merkingen blant opplysningene som ikke skal vises i begynnelsen, fordi det fortsatt mangler en rettsakt om beregning og format. Plikten innføres deretter trinnvis i henhold til artikkel 7 - først erklæringen, deretter ytelsesklassen og til slutt en maksimumsverdi, hver gang 12 til 18 måneder etter den respektive lovgivningen. Den som setter opp et beregningssystem før lovgivningen trer i kraft, investerer fortsatt for tidlig. Listen over fristdatoer finnes i batteripasset - noe som blir obligatorisk fra februar 2027.
Teller en EPD med i byggepasset?
Den er til hjelp, men er ikke det som forordningen krever. EN 15804 nevnes i byggeproduktforordningen kun i betraktningene, som kilde til karakteriseringsfaktorene for Kommisjonens beregningsprogramvare; den operative forpliktelsen er de livssyklusrelaterte egenskapene i vedlegg II (art. 15, nr. 2). Hvis dere allerede har EPD-er, inneholder de underliggende dataene det meste av vedlegg II. Hvis dere ikke har det, bør dere følge kommisjonens retningslinjer i stedet for å bestille EPD-er for en forpliktelse som ikke er nedfelt på denne måten. Mer om dette finnes i DPP for byggevarer.
Hvor mye koster en fullstendig undersøkelse, og hvor lenge er den gyldig?
En ISO-sertifisert undersøkelse utført av et akkreditert konsulentfirma koster vanligvis mellom 10 000 og 50 000 euro per produkt og er gyldig i tre til fem år, hvoretter den må oppdateres. Nettopp derfor bør metoden være fastlagt før oppdraget tildeles, for en verdi som er beregnet etter et opplegg som ikke er anerkjent i lovverket, må betales to ganger.
Kan vi begynne med «cradle-to-gate» og utvide senere?
Ja, som et internt verktøy. Det holder å multiplisere materialvekter med faktorer fra en aggregert livssyklusvurderingsdatabase for å finne dine problemområder og ta materialvalg, og det koster bare en brøkdel av prisen for en fullstendig studie. Det er ikke tilstrekkelig for den lovpålagte rapporteringen, og utvidelsen er heller ikke gratis, siden en ytterligere systembegrensning krever brukstid og avhending, altså nye data og ikke bare en lengre beregning.
Leverandørene våre har ingen miljøregnskapstall. Hva skal vi gjøre nå?
Dette er det vanlige tilfellet, og grunnen til å stille spørsmålet nå. 70 til 85 prosent av balansen for et sluttprodukt stammer fra leverandører, og den typiske ledetiden frem til den faktiske dataleveransen i et forretningsforhold ligger på 9 til 18 måneder. Spør først dine ti viktigste leverandører om Scope 1- og Scope 2-verdier, for din Scope 3 er deres Scope 1 og 2, og dette forplanter seg oppover i kjeden. Der det fortsatt mangler en verdi, registrerer du det du har og noterer kilden, i stedet for å finne på en plassholder.
Hvilken verdi viser passet, og i hvilken enhet?
Enheten kommer fra produktgruppen, ikke fra beregningen. Batterier angir CO₂-ekvivalenter per kWh batterikapasitet over hele livssyklusen, byggevarer angir egenskapene i vedlegg II over hele livssyklusen, og utkastet for tekstiler bruker enheten per kilogram tekstilprodukt. En verdi per stykk er sjelden sammenlignbar, fordi produktstørrelsene varierer; derfor relaterer hvert system verdien til en funksjonell enhet.
Hva skjer hvis metoden endres etter at den er publisert?
De publiserer en ny versjon i stedet for å redigere den gamle. Hver versjon av Transpareo-passet er signert, og tidligere versjoner forblir tilgjengelige; en ny beregning etter en ny lovendring vises dermed som en datert endring og ikke som en verdi som har endret seg uten at det er oppgitt. CO2-feltene er med i passet fra starten av, men er tomme inntil metoden for din gruppe er fastsatt.
