Karbonavtrykk i DPP: Hvilken metode skal man velge?

Karbonavtrykk i DPP: Hvilken metode skal man velge?

En pragmatisk veiledning til metodene for beregning av karbonavtrykk som ESPR godtar. Den sammenligner livssyklusvurdering, miljødeklarasjon og systemgrenser.

Det ligger to datablad på bordet ditt. Den ene leverandøren oppgir 5 kg CO₂ per stykk for sin komponent, den andre 3 kg for en tilsvarende komponent. Forskjellen ligger ikke i produktet. Den ligger i hvor den ene sluttet å telle: den ene ved fabrikkporten, den andre allerede ved råvaren.

Nesten alt avhenger nettopp av dette når et CO₂-avtrykk skal inkluderes i det digitale produktpasset. Det finnes syv etablerte metoder som støttes av alle seriøse sertifiseringsorganer og bransjeorganisasjoner, og hvilken metode ESPR krever, avhenger av produktet. Denne artikkelen forklarer hvordan metodene skiller seg fra hverandre, hvilke du trenger for din produktgruppe og hva du bør be om allerede i dag.

Hvor langt skal man regne?

Et CO₂-regnskap er meningsløst uten å angi hvor ## langt man skalregne. Fagfolk kaller dette systemgrensen. «Produkt X har et fotavtrykk på 5 kg CO₂eq» er en påstand uten denne angivelsen.

Fem kilo, målt til hvor?

De tre etablerte grensene:

  • Til fabrikkporten (cradle-to-gate) - fra utvinning av råvarer til produsentens fabrikkport. Transport til forhandlere, salg, bruk og avhending teller ikke med.
  • Til kisten (cradle-to-grave) - fra vugge til kiste. Bruk og avhending regnes med.
  • Til etterfølgende produkt (cradle-to-cradle) - til kisten pluss gjenbruk av materialet i neste produkt.

EU-batteriforordningen krever en vurdering av hele livssyklusen. ESPR vil antakelig, avhengig av produktkategori, omfatte hele livssyklusen (utkastet for tekstiler viser dette).

ISO 14040/14044: grunnrammen for enhver livssyklusvurdering

ISO 14040 og 14044 er standardene for livssyklusvurdering (engelsk: Life Cycle Assessment, LCA). De beskriver hvordan man utarbeider en livssyklusvurdering, men ikke hvilke regler som gjelder for et bestemt produkt.

Logikken:

  1. Måldefinisjon og systemgrenser
  2. Materialbalanseregnskap (input-output-analyse: material- og energistrømmer)
  3. Konsekvensvurdering (omregning til CO₂-ekvivalenter, vannforbruk osv.)
  4. Evaluering og sensitivitetsanalyse

Beregnet av et akkreditert miljøvurderingskonsulentfirma koster en ISO-konform studie for et produkt vanligvis mellom 10 000 og 50 000 euro. Beregningen gjelder i 3 til 5 år, deretter må den oppdateres.

PEF: EUs beregningsmetode

EU har utviklet sin egen beregningsmetode, Product Environmental Footprint (PEF), slik at alle bruker samme beregningsgrunnlag. PEF bygger på ISO 14040/44, men fastsetter mange avgjørelser:

  • 16 påvirkningskategorier (ikke bare klima, men også vann, ressursforbruk, forsuring osv.)
  • Definerte beregningsregler
  • Standardverdier for manglende data

For mange produktkategorier finnes det i tillegg produktregler (PEFCR, Product Environmental Footprint Category Rules). De er «notene» for PEF: presiseringene for den respektive produktkategorien. Per 2026 finnes slike regler for lær, batterier, maling, melkeprodukter og noen flere; tekstiler og emballasje er under utvikling.

ESPR satser på PEF. Den som i dag bestiller en beregning av karbonavtrykket, bør spørre konsulentfirmaet om de leverer PEF-ready.

EPD: miljøerklæringen i byggebransjen

Miljøerklæringen (Environmental Product Declaration, EPD, ISO 14025) er den vanlige formen i byggebransjen. Også denne er en livssyklusvurdering, beregnet i henhold til EN 15804, standarden for byggevarer.

EPD-er utstedes av nasjonale programoperatører - i Tyskland for eksempel IBU, i Sveits KBOB. Per produkt koster en EPD omtrent det samme som en fullstendig PEF-studie, men infrastrukturen er mer etablert. Nesten alle produsenter av sement, stål og tre har allerede EPD-er.

Den nye forordningen om byggevarer (EU) 2024/3110 gjør imidlertid ikke EPD obligatorisk. Selve forordningsteksten ; EN 15804 . For produsenter av byggevarer betyr dette at EPD-en ikke forsvinner, men at den utgjør datagrunnlaget, ikke en forpliktelse.

I praksis frem til fabrikkporten: finne de store postene

Hvis du ikke streber etter det fullstendige programmet, men beregner pragmatisk frem til fabrikkporten, kan dette gjøres med betydelig mindre innsats. De store postene er for det meste de samme:

  • Stål: ca. 1,85 kg CO₂-ekv. per kg (primærstål), 0,3 til 0,5 kg (elektrolysestål fra skrap)
  • Aluminium: ca. 12 kg CO₂-ekv. per kg (primær), 0,5 kg (resirkulert)
  • Sement: 0,8 kg CO₂-ekvivalenter per kg
  • Bomull: 10 til 30 kg CO₂-ekvivalenter per kg tekstil, avhengig av opprinnelse og dyrking
  • Polyester: 3,5 til 6 kg CO₂-ekvivalenter per kg

Disse verdiene stammer fra samlede databaser som ecoinvent. For en første beregning er det nok å multiplisere: materialvekter ganger CO₂-faktoren fra databasen. Dette er ikke tilstrekkelig for den lovpålagte rapporteringen, men det hjelper ved interne beslutninger.

Hvilke verdier må DPP-en vise?

Avhengig av produktkategori:

  • Batterier:
  • Byggprodukter:
  • Tekstiler (utkast): PEF-verdi per kilogram tekstilprodukt

Enheten er viktig. CO₂ per stykk er vanligvis ikke sammenlignbart, fordi produktstørrelsene varierer. Derfor beregnes det alltid ut fra en referanseenhet - kg, m², kWh.

Den vanligste feilen: å be om leverandørdata for sent

Miljøbalansen for et sluttprodukt består av 70 til 85 prosent utslipp fra leverandørene. Hvis leverandøren din ikke har miljøbalansedata, har heller ikke sluttproduktet ditt det. Be dine 10 viktigste leverandører om utslippsdata for Scope 1 og Scope 2 nå, ikke seks måneder før ESPR-fristen. Med Transpareo Upstream kan du sende dette spørsmålet som en forespørsel til leverandørene dine, med akkurat de feltene du trenger, og leverandøren svarer via mobiltelefonen.

Den typiske behandlingstiden frem til dataene er klare i et B2B-forhold ligger på 9 til 18 måneder.

De tre trinnene i Greenhouse Gas Protocol hjelper deg med å stille spørsmål:

  • Scope 1 - egne utslipp (forbrenning på stedet)
  • Scope 2 - innkjøpt energi (strøm, varme)
  • Scope 3 - alt oppstrøms i forsyningskjeden (ofte 70 prosent eller mer av det totale fotavtrykket)

Leverandørene deres har som regel kontroll på Scope 1, og Scope 2 går greit. Scope 3 er det egentlige problemet - fordi deres Scope 3 er deres Scope 1+2. Dette forplanter seg oppover i kjeden.

Pragmatisk anbefaling

Når du nå vurderer hvilken metode du skal velge:

  • Byggprodukter: ; en eksisterende EPD gir de fleste opplysningene om dette
  • Batterier: PEF som arbeidsforutsetning inntil skal brukes
  • Tekstiler, elektronikk, møbler: PEF som arbeidshypotese, med tanke på den delegerte forordningen for din produktkategori
  • Alt annet: ISO 14044 som grunnlag, og bytt til PEF eller EPD ved behov

Det du bør unngå: en egenutviklet metode som i etterkant ikke samsvarer med ESPR-formatet. Det medfører dobbeltarbeid.

Hvilke CO₂-krav som gjelder for din produktgruppe, og fra når, finner du på din side i vår bransjehåndbok.

Spørsmål om dette innlegget

Hvilken metode krever ESPR for vårt produkt?

Det avhenger av produktgruppen, og i de fleste tilfeller er det den delegerte rettsakten for denne gruppen som avgjør dette. ESPR baserer seg på Product Environmental Footprint (PEF); PEF med kategorireglene for ditt produkt er derfor det sikreste utgangspunktet for tekstiler, elektronikk og møbler. Batterier følger . Byggprodukter er unntaket, da forordning (EU) 2024/3110 .

Må CO₂-avtrykket være oppført i batteripasset i februar 2027?

Nei. Kommisjonens veiledning av 15. august 2026 oppfører erklæringen om CO₂-fotavtrykk og den tilhørende merkingen blant opplysningene som ikke skal vises i begynnelsen, fordi det fortsatt mangler en rettsakt om beregning og format. Plikten innføres - først erklæringen, deretter ytelsesklassen og til slutt en maksimumsverdi, hver gang 12 til 18 måneder etter den respektive lovgivningen. Den som etablerer et beregningssystem før lovgivningen trer i kraft, investerer fortsatt for tidlig. Listen over fristdatoer finnes i «batteripass» - noe som blir obligatorisk fra februar 2027.

Teller en EPD med i byggepasset?

Den er til hjelp, men er ikke det som forordningen krever. EN 15804 ; den operative forpliktelsen er . Hvis dere allerede har EPD-er, inneholder de underliggende dataene det meste av vedlegg II. Hvis dere ikke har det, bør dere følge Kommisjonens retningslinjer i stedet for å bestille EPD-er for en forpliktelse som ikke er formulert på den måten. Mer om dette i DPP for byggevarer.

Hvor mye koster en fullstendig undersøkelse, og hvor lenge er den gyldig?

En ISO-sertifisert undersøkelse utført av et akkreditert konsulentfirma koster vanligvis mellom 10 000 og 50 000 euro per produkt og er gyldig i tre til fem år, hvoretter den må oppdateres. Nettopp derfor bør metoden være fastlagt før oppdraget tildeles, for en verdi som er beregnet etter et opplegg som ikke er anerkjent i lovverket, må betales to ganger.

Kan vi begynne med «cradle-to-gate» og utvide senere?

Ja, som et internt verktøy. Det holder å multiplisere materialvekter med faktorer fra en aggregert livssyklusvurderingsdatabase for å finne dine problemområder og ta materialvalg, og det koster bare en brøkdel av prisen for en fullstendig studie. Det er ikke tilstrekkelig for den lovpålagte rapporteringen, og utvidelsen er heller ikke gratis, siden en ytterligere systembegrensning krever brukstid og avhending, altså nye data og ikke bare en lengre beregning.

Leverandørene våre har ingen miljøregnskapstall. Hva skal vi gjøre nå?

Dette er det vanlige tilfellet, og grunnen til å stille spørsmålet nå. 70 til 85 prosent av balansen for et sluttprodukt stammer fra leverandører, og den typiske ledetiden frem til den faktiske dataleveransen i et forretningsforhold ligger på 9 til 18 måneder. Spør først dine ti viktigste leverandører om Scope 1- og Scope 2-verdier, for din Scope 3 er deres Scope 1 og 2, og dette forplanter seg oppover i kjeden. Der det fortsatt mangler en verdi, registrerer du det du har og noterer kilden, i stedet for å finne på en plassholder.

Hvilken verdi viser passet, og i hvilken enhet?

Enheten stammer fra produktgruppen, ikke fra beregningen. Batterier , og utkastet for tekstiler bruker enheten per kilogram tekstilprodukt. En verdi per stykk er sjelden sammenlignbar, fordi produktstørrelsene varierer; derfor relaterer hvert system verdien til en funksjonell enhet.

Hva skjer hvis metoden endres etter at den er publisert?

De publiserer en ny versjon i stedet for å redigere den gamle. Hver versjon av Transpareo-passet er signert, og tidligere versjoner forblir tilgjengelige; en ny beregning etter en ny lovendring vises dermed som en datert endring og ikke som en verdi som har endret seg uten at det er oppgitt. CO2-feltene er med i passet fra starten av, men er tomme inntil metoden for din gruppe er fastsatt.

CO₂-metoder i nyhetsbrevet

PEFCR-oppdateringer, nye EPD-er, ESPR-utkast. En gang i måneden, nøye utvalgt.