Digitalt produktpass for kosmetikk

Nei. Ingen delegert rettsakt i økodesignforordningen omfatter kosmetikk, og den første arbeidsplanen av 16. april 2025 oppfører ikke kosmetikk blant de prioriterte produktgruppene. Det som gjelder, er det eldre settet med forpliktelser fra forordning (EF) nr. 1223/2009 - listen over ingredienser på emballasjen, den ansvarlige personen, produktinformasjonsfilen og meldingen. Et pass er et sted å samle alt dette slik at en telefon kan lese det, og utgjør ikke en ny lovpålagt forpliktelse. Det som likevel gjør det verdt å bruke, er etiketten - alt som ikke lenger får plass på tuben, får plass på siden bak koden, på alle markedsspråk og med merkevaren din på.

Ja, og det er vanskeligere enn de fleste forventer. Den som importerer et kosmetisk produkt fra et tredjeland til EU, bringer det i omsetning, og i henhold til artikkel 4, avsnitt 5, er importøren den ansvarlige, med mindre vedkommende skriftlig utpeker en annen person. Dette omfatter produktinformasjonsfilen, sikkerhetsvurderingen og meldingen, ikke bare tollpapirene. Avtal i leveransekontrakten hvem som skal levere INCI-dataene, allergenverdiene og sikkerhetsvurderingen, og i hvilket format, før den første pallen ruller ut.

Den ansvarlige personen er en fysisk eller juridisk person med hjemsted i Unionen som er angitt på etiketten (art. 4 og art. 19 nr. 1 bokstav a). En forhandler blir kun ansvarlig person dersom vedkommende bringer produktet i omløp under eget navn eller eget varemerke, eller endrer det på en måte som påvirker samsvaret (art. 4 nr. 6). Ellers forblir ansvaret hos produsenten, importøren eller en utpekt tredjepart. Det er et reelt ansvar og ikke bare en formalitet; sørg derfor for å dokumentere det skriftlig.

Ja. Meldingen i henhold til artikkel 13 sendes til Kommisjonens portal og brukes av giftinformasjonssentre og markedstilsynet; den erstattes ikke av noen offentlig kunngjøring. Ved siden av dette finnes et pass som kjøperen kan bruke i butikken. Den gode nyheten er at begge henter informasjon fra de samme dataene; så snart oppskrift, rammeoppskrift og ansvarlig person er oppdatert på ett sted, slutter meldingen og passet å være to separate registreringsoppgaver.

Kommisjonens forordning (EU) 2023/1545 av 26. juli 2023 har økt antallet duftstoffallergener som skal oppgis hver for seg i ingredienslisten, fra 24 til rundt 80, med en konsentrasjon over 0,001 prosent i produkter som forblir på huden, og 0,01 prosent i produkter som skylles av. Produkter uten den utvidede deklarasjonen fikk kun markedsføres på EU-markedet frem til 31. juli 2026 og må kun være tilgjengelige frem til 31. juli 2028. I praksis er det ikke etiketten som er viktigst, men leverandørdeklarasjonene bak den, fordi svært få merker selv har kontroll over duftsammensetningen.

Ikke som erstatning. Art. 19 nr. 1 krever at ingredienslisten skal være angitt på beholderen eller emballasjen, og den eneste unntaksbestemmelsen i forordningen er art. 19 nr. 2 - der dette er praktisk umulig, skal listen angis på en vedlagt eller festet pakningsvedlegg, en etikett, papirstrimmel, merkelapp eller et kort som er merket med «hånd-med-bok»-symbolet fra vedlegg VII. Heller ikke den målrettede revisjonen som parlamentet og rådet ble enige om i juni 2026, innfører noen digital løsning for kosmetikk. Det et pass bidrar med, er å føre den samme listen der den er lesbar - i full størrelse, med beskrivelse av hvert stoffs funksjon og allergengrensene, på de 24 offisielle EU-språkene og 16 andre - og å holde den oppdatert når emballasjen ikke kan trykkes på nytt. Emballasjen forblir den juridiske bæreren; passet er kopien som faktisk blir lest.

Nei. Kosmetikkforordningen krever ikke noen identifikasjonskode i det hele tatt, bare batchnummeret og opplysningene i artikkel 19. Hvis du har en GTIN, blir identifikasjonskoden i Transpareo til en GS1 Digital Link, som også eksterne systemer kan tolke; dette er praktisk, siden detaljhandelen uansett fører dette nummeret. Uten GTIN får produktet en entydig Transpareo-identifikator, og QR-koden fører til det samme passet.

Kosmetikkforordningen deler informasjonen inn i to deler. Emballasjen og artikkel 21 regulerer hva allmennheten har rett til å se - listen over ingredienser, den kvalitative sammensetningen og, når det gjelder farlige stoffer, den kvantitative sammensetningen, samt opplysninger om bivirkninger. Produktinformasjonsfilen i henhold til artikkel 11 oppbevares hos den ansvarlige personen og gjøres tilgjengelig for den kompetente myndigheten, ikke for kjøperen. I Transpareo er synlighet en egenskap ved hvert datafelt; det offentlige nivået vises uten pålogging, mens sikkerhetsvurderinger, leverandørdeklarasjoner og sertifikater er tilgjengelige kun etter protokollert tilgang.

Produktinformasjonsfilen skal oppbevares i ti år etter at det siste partiet er blitt satt i omløp (art. 11). Et pass som inneholder de samme opplysningene, bør med fordel også vare lenger enn den siste krukken, ellers fører den påtrykte lenken ingen steder. Spør derfor hver leverandør hva som skjer med passene dine etter en oppsigelse - hos Transpareo forblir publiserte pass tilgjengelige via en permanent adresse, og vår sjekkliste for leverandører inneholder flere spørsmål det er verdt å stille.

Forordning (EF) nr. 1223/2009 overlater sanksjonene til medlemsstatene, men krever effektive, forholdsmessige og avskrekkende straffer. Det kostbare er sjelden selve boten. En markedstilsynsmyndighet kan pålegge tilbaketrekking eller tilbakekalling, og innen kosmetikkbransjen er en tilbakekalling på grunn av manglende deklarering av allergener en offentlig hendelse som etterlater spor i årevis. Det er billigere å registrere opplysningene om ingrediensene riktig fra starten av enn å måtte forklare dem senere.

Ikke for ingredienslisten. Forslaget fra 8. juli 2025 fjerner kommisjonens ordliste over fellesbetegnelser og henviser i stedet merkingene til en internasjonalt anerkjent nomenklatur, innfører en prosedyre for registrering av fargestoffer, konserveringsmidler og UV-filtre, avklarer håndteringen av stoffer klassifisert som CMR og fjerner kravet om særskilt forhåndsmelding for nanomaterialer. Parlamentet og Rådet nådde en politisk enighet 16. juni 2026, og den endelige teksten er ennå ikke publisert i EUs offisielle tidsskrift; behandle derfor alle detaljer som foreløpige. Ingenting i forslaget fjerner de obligatoriske opplysningene fra emballasjen og overfører dem til en QR-kode.